Min far er veldig glad i William Shakespeare. Så begeistret har han vært at han til og med har skrevet engelsk hovedfagsoppgave på Universitetet i Bergen om stykket hans MacBeth.
Bare for å slå det fast med en gang; jeg er ingen Shakespeare-kjenner. Men jeg har skjønt såpass at han fortsatt er en viktig poet og skuespillforfatter - selv nærmere 400 år (!) etter sin død.
Det er sagt om Shakespeare at han hadde en unik evne til å formidle universelle sannheter i skuespillene sine. Han skrev både komedier og tragedier – hele 38 i tallet. I perioden 1599 til 1608 skrev han sine mest kjente tragedier; Hamlet, Othello, King Lear og nettopp MacBeth. Stykkene berører temaer som har like stor relevans i dag som den gang de ble skrevet; sjalusi, tvil, begjær, svik og forræderi.
Hva var det så med MacBeth? Skuespillet omhandler offiseren MacBeth som i sitt begjær etter makt og sin grådighet tar livet av kong Duncan for selv å innta tronen - godt hjulpet av sin forfengelige og maktsyke kone Lady MacBeth. For å dekke over ugjerningen og sikre sin makt ender MacBeth opp i en voldsspiral som bare gjør han mer og mer ulykkelig. Til syvende og sist ender hans liv på slagmarken, mens konen begår selvmord. Tragedien er komplett.
Det er sagt og skrevet mye om dette skuespillet; blant annet at det er den ultimate “Tragedy of Ambitions”; ambisjonenes tragedie. Underforstått er budskapet i skuespillet at du bestemmer din egen skjebne gjennom dine valg, og det viser hva du risikerer dersom du setter dine ønsker fremfor ønskene til fellesskapet.
Jeg mener at ønsket om å ha makt på ofte har en klar sammenheng til forfengelighet - det å ha status og bli sett. Det er noe vi alle i større eller mindre grad er opptatte av.
Men dersom livet - når det kommer til stykket - bare skal dreie seg om status og jaget etter stadig makt, berømmelse og i sin ytterlighet kjendiseri, blir jeg rett og slett deppa. Det virker så hult, tomt og meningsløst. Og slitsomt. Men det er tydeligvis svært viktig å “få sine femten minutter med berømmelse”, som Andy Warhol formulerte det. Det er jo bare å se på “Paradise Hotel” på TV, det.
Ulempen med å hele tiden strekke seg etter berømmelse og makt er at vi må ofre noe er mer verdifullt, for eksempel venner, lidenskaper, familie, fritid,…… Kjenn på det; det føles ikke særlig godt. Det er dette jeg tror Shakespeare forteller oss med MacBeth; vi må gjøre de rette valgene - og ta konsekvensene av dem!
The Eagles fikk på 70-tallet en stor hit med låten “Desperado”. Johnny Cash har senere gjort en fantastisk tolkning av denne, og den har truffet meg veldig. Den bærende tekstlinjen er:
“Don’t you draw the queen of diamonds, boy
She’ll beat you if she’s able
You know the queen of hearts is always your best bet”
Velg hjerterdame!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar