Tillit og samarbeid i stormenes tid

Den 30.mai skal innbyggerne i Gloppen kommune stemme over om vi skal fortsette som egen kommune - det såkalte "Null"-alternativet - eller om vi skal gi vår tilslutning til den forelagte intensjonsavtalen mellom Gloppen og Eid. For begge alternativene hersker mye usikkerhet, både hva gjelder finansiering, fordeling av oppgaver og samfunnsutvikling forøvrig.

 

Det eneste som er sikkert er at verden vil forandre seg, og at vi ikke har politisk makt alene til å gjøre som vi selv vil. Dette betyr at vi er avhengige av samarbeid og allianser. Et sentralt stikkord da vil være tillit. Slik tillit må gis - den kan ikke kreves eller pålegges. Til det trengs forutsigbarhet, trygghet og etterrettelighet. Det spesielle med tillit er at den tar lang tid å bygge opp, men kan rives ned svært hurtig.

 

Jeg vil illustrere dette poenget med en liten historie.

For 15 år siden jobbet jeg i verdens mest velrennomerte revisjonsselskap, Arthur Andersen. Da ble vårt søsterselskap i USA rammet av den såkalte Enron-skandalen. I Norge drev vi godt - uavhengig av det som hendte i USA. Men siden mange av klientene våre var internasjonale og enten hadde virksomhet i USA, hadde verdipapirer notert på amerikanske børser eller hadde amerikanske eiere, kom spørsmålene om tillit og troverdighet fort opp. Det ble raskt klart at vi i Norge var helt avhengige av vårt omdømme i USA. Tillitskrisen ble etterhvert så stor at Arthur Andersen «worldwide» ikke klarte å overleve, og et halvt år senere måtte vi fusjonere med en konkurrent. Dermed ble det som en gang ble sett på som "gullstandarden" innenfor revisjon til symbolet på alt som kunne gå galt, i løpet av noen få måneder. Selv om det som skjedde føltes både uvirkelig og urettferdig måtte vi bare akseptere at verden hadde forandret seg og innrette oss etter det.

I debatten om kommunereformen har jeg merket meg at motstandere mot sammenslåing mellom Eid og Gloppen heller ønsker seg interkommunale samarbeid. Jeg synes at dette er i utgangspunktet en konstruktiv og positiv tilnærming, men er svært usikker på hvor vellykket det blir. Dette er det flere grunner til:

• I mitt profesjonelle virke har jeg i mange år snakket mye med politikere og næringslivsledere i Sunnfjord om samarbeidet med Gloppen. Deres svar har vært ganske entydig: Gloppen har vist liten reell interesse for Sunnfjord, og flere har sagt at Gloppen må selv ta initiativ dersom de ønsker å utvikle relasjonene.
• På overtid i vinter undersøkte Gloppen mulighetene for å bli en avtalepart i samarbeidet i Sunnfjord. Det kom fort signaler fra Sunnfjord om at Gloppen ikke hadde særlig troverdig engasjement.
• Resultatene fra folkeavstemmingene i Sunnfjord 4.april viser at Førde har styrket sin posisjon og at «Liten SiS» trolig blir en realitet. Dermed er det nærliggende å anta at Gloppen blir «mindre viktig» for Sunnfjord.
• Under valgkampen registrerte jeg at flere sentrale politikere i Gloppen kom med tydelige og negative utfall mot Stryn, noe som ikke tilsier at man hadde forhåpninger om noe nært og godt samarbeid fremover. 
• På Gloppen Næringsorganisasjon (GN) sitt årsmøte 16.mars pekte Firda Gymnas-rektor Hallgeir Hansen på at i skolestruktursaken for de videregående skolene i Nordfjord gikk Eid og Måløy sammen og ble vinnere, mens Sandane og Stryn ble tapere. Dette kan fortelle noe om våre samarbeidsferdigheter.

• Gloppen kommune har i mange år deltatt i Nordfjordrådet. Ordfører Leidulf Gloppestad sa på GN-møtet 16.mars at han ønsket å gjøre Nordfjordrådet til et bedre instrument for samarbeid og utvikling i stedet for kannibalismen som han mener preger regionen. Dette kan ikke forstås på annen måte enn at han mener rådet ikke har fungert godt nok som samarbeidsorgan hittil. 

• Da ordfører Alfred Bjørlo ble utfordret av undertegnede under GN-møtet i 16.mars på hva Eid gjør dersom man ikke finner sammen med Gloppen svarte han at det politiske miljøet i Eid er tydelige på å få til en større kommune i Nordfjord. Bjørlo slo fast at det ikke ble ytre, og at de trodde mest på Gloppen og oppfattet at Gloppen gjorde det tilsvarende for Eid. Samtidig innrømmet han at Eid ikke har noen plan B. Et slikt svar tyder på at Eid ikke vil forholde seg passivt til et brudd med Gloppen.
• Gloppen Senterparti sine to fremste tillitspersoner i kommunestyret - ordføreren og varaordføreren - var sentrale i forhandlingene med Eid som resulterte i intensjonsavtalen. Denne avtalen oppfattes av mange som svært god for Gloppen. Ikke lenge etter at intensjonsavtalen ble undertegnet skrev erfarne og sentrale Senterpartipolitikere et innlegg i Firda Tidend der de trakk Eid sine intensjoner for en kommunesammenslåing i tvil. Dette har skapt et inntrykk av at den største politiske maktfaktoren i Gloppen bevisst dobbeltkommuniserer og sprer usikkerhet.
• Dersom Gloppen beslutter å ikke gå videre med sammenslåingsprosessen med Eid kan oppfatningen av Gloppen sitt politiske miljø fort bli at det både er upålitelig og lite villig til å delta i utvikling og nyskaping når man virkelig har sjansen. Dette kan gi et omdømmeproblem.

Jeg tror ikke det finnes et enkelt svar på hvordan man skal klare å etablere troverdige allianser og samarbeidsrelasjoner mellom kommuner. Med "Null"-alternativet vil Gloppen uansett være svært avhengig av samarbeid og naboenes tillit til oss. Da skader det ikke å være etterrettelig; dobbeltkommunikasjon og antydninger om skjult agenda er ingen bærekraftig modell å bygge tillit og samarbeid på.

Dersom Gloppen velger "Null"-alternativet synes det klart at kommunereformbåten forlater kaien for denne gang – uten at vi er ombord. At Gloppen skal komme ombord igjen senere tror jeg nok er sannsynlig, men da blir det nede i salongen – ikke i styrehuset.