Jeg har hatt gleden av å bo i
Gloppen i ti år nå. Det har vært en spennende reise. Jeg har dermed fått med
meg kontroversene rundt omstillingsprosjektet i kommuneadministrasjonen,
E39-debatten, prosessen rundt Firda Gymnas, realiseringen av Trivselshagen og
ikke minst den siste opphetede diskusjonen om veinavnene i kommunen. Jeg har
også merket meg at både Gloppen Næringsorganisasjon og Sandane Næringshage
kjemper for tilværelsen. På toppen av det hele har vi fått en ny regjering som
kan komme til å sette både landbruket og kommuneorganisering på prøve. På samme
tid konkurrerer Gloppen med hundrevis av andre distriktskommuner rundt omkring
i landet på å gjøre seg attraktive for tilflyttere og jobbskapere. Vi er i en
brytningstid.
Det er i et slikt perspektiv at
jeg er veldig opptatt av at vi må prøve å skille oss mer ut og å ta
"skjeen i egen hånd". For meg er de magiske ordene
"endring", "nyskaping" og "innovasjon". Endring
gir energi. Innovasjon skaper liv.
Ifølge boken "The Innovator's DNA" (Christensen, Dyer & Gregersen) er innovative
personer noen som systematisk engasjerer seg i å stille spørsmål, observere,
utvikle nettverk, og ha eksperimenterende adferd for å skape nye ideer. Dette er
personer som ønsker å skape forandring i forhold til dagens situasjon, og som
tar smarte risker for å få dette til.
Christensen, Dyer & Gregersen fastslår
videre at det er minst innovasjon i utpregede kollektivistiske kulturer. Den
største barrieren på veien til endring, nyskaping og innovasjon kan dermed være
kultur.
Nylig har Telemarksforskning,
Menon og SINTEF utarbeidet en rapport på oppdrag fra Distriktssenteret kalt "Suksessrike distriktskommuner".
Med begrepet "suksessrik" har forskerne lagt forståelsen befolkningsvekst,
innovasjon og positiv næringsutvikling til grunn. I studien er 15
distriktskommuner lagt under lupen og analysert ut i fra en modell for
identifisering og endring av organisasjonskultur (Cameron & Quinn). Denne
kulturmodellen skiller mellom fire kulturtyper: klan, ad hoc, marked og
hierarki.
Analysen viser at det er
kulturtrekket "klan" som er dominerende. Det som karakteriserer en
klankultur er at det er et vennlig arbeidssted der folk deler mye av seg selv.
Det er som en utvidet familie. Lederne blir sett på som mentorer, kanskje også
som foreldrefigurer. Organisasjonen holdes sammen av lojalitet eller tradisjon,
og vektlegger moral, samsvar og den langsiktige gevinsten av personalutvikling.
Suksess blir definert gjennom sensibilitet overfor kunden/innbyggerne og det å
være opptatt av folk. Teamarbeid, deltakelse og konsensus verdsettes. En god
klankultur har sterkt samhold og god informasjonsflyt der miljøene er
koordinerte og handlingsrettede.Distriktssenterrapporten har identifisert fire suksessegenskaper:
· klare roller og stedlig utviklingskultur - man
innehar en positiv og offensiv utviklingskultur med vekt på tilpasning og
fleksibilitet
· det handler bare delvis om næringsstruktur - det
er en klar bevissthet om at det er befolkningen som skaper stedets puls, ikke
maskiner og nye produkter
· smådriftsfordeler - det er kort vei mellom ideer
og beslutninger
· ildsjeler med personlig initiativ og
forandringskraft skaper utvikling
En kultur som oppmuntrer til
endring, nyskaping og innovasjon vil dermed kunne gi et godt utgangspunkt for
fremtiden i en distriktskommune. Tilsvarende kan man ha en betydelig utfordring
dersom kulturen ikke er så opptatt av å stimulere til endring, nyskaping og
innovasjon. Er man skikkelig uheldig kan man - ved å utfordre en slik
"ikke-innovativ" kultur - risikere sosial utstøting. Dermed blir
kulturens verdier og egenskaper svært viktige. Den kjente strategiprofessoren
Peter Drucker har oppsummert denne utfordringen slik: "culture eats strategy for breakfast".
Så det store spørsmålet blir da:
har gloppensamfunnet en kultur som stimulerer til endring, nyskaping og
innovasjon?
Egentlig så tror jeg at Gloppen
ikke er særlig bedre eller dårligere enn andre distriktskommuner; de står godt
plassert midt i den "grå massen" - ikke ulikt andre kommuner i Sogn
og Fjordane. Jeg er likevel av den oppfatningen at klankulturen er svært sterk
i Gloppen. Om noen hadde observert og analysert gloppesamfunnet utenfra ville
jeg derfor ikke blitt overrasket dersom man fremhevet dominerende kulturtrekk
som innadrettethet, et sterkt forsvar for og stolthet av det bestående, en
utstrakt skepsis til nye perspektiver og uro for hva fremtiden vil bringe. "Slik har vi alltid gjort det her og
det ønsker vi å fortsette med". Jeg har forresten selv hørt sagt -
riktignok med en viss ironi - at man ikke er meningsberettiget dersom ikke
familien din har levd i Gloppen i minst to generasjoner.
Dersom jeg skal sette det på
spissen tør jeg våge den påstanden at gloppensamfunnet i liten grad er
orientert mot endring, nyskaping og innovasjon; det er bare å se på Stryn, det,
så får man frem kontrastene.
Jeg har likevel tro på at vi kan
gjøre noe med det. Det første steget er
å erkjenne situasjonen. Dernest kreves det endringsvilje og utholdenhet.
Min drøm er å få en mer åpen,
utadrettet og endringsvillig kultur i Gloppen. Dette vil være en kultur som
stimulerer til kreativitet og eksperimenterende prosesser. Det er en kultur som
verdsetter mot, annerledeshet og kulturelt mangfold. Det er en kultur som
anerkjenner og verdsetter folks unike kompetanse, og som har stor toleranse for
nye perspektiver. Det er en kultur som
ikke nører opp under frykt for fremtiden, men som har en positiv innstilling
til at det skjer noe nytt. Det er en
kultur der folk heier på dem som vil utfordre og skape noe, og gleder seg over
dem som lykkes. Og sist, men ikke minst er det en kultur som stimulerer unge og
tilflyttere til å være synlige, fremoverlente og uredde både i samfunnsdebatten
og i utvikling av nye bedrifter og forretningskonsepter.