Uten bevegelse så dør vi

"Uten bevegelse så dør vi". Ordene er ikke mine. De tilhører en tidligere direktør på Karolinska Sjukhuset i Stockholm. Jeg er av den oppfatning at disse ordene forteller oss noe viktig om utvikling både av enkeltmennesker og av samfunn: skal vi henge med i utviklingen som skjer rundt oss må vi være i bevegelse. Omgivelsene venter ikke på oss - vi må følge etter dem og endre oss med dem. Rett og slett god gammeldags Darwinisme: "Survival of the fittest"! Det er ikke om å gjøre å være størst eller sterkest, men om å være mest mulig tilpasningsdyktig.

Jeg har hatt gleden av å bo i Gloppen i ti år nå. Det har vært en spennende reise. Jeg har dermed fått med meg kontroversene rundt omstillingsprosjektet i kommuneadministrasjonen, E39-debatten, prosessen rundt Firda Gymnas, realiseringen av Trivselshagen og ikke minst den siste opphetede diskusjonen om veinavnene i kommunen. Jeg har også merket meg at både Gloppen Næringsorganisasjon og Sandane Næringshage kjemper for tilværelsen. På toppen av det hele har vi fått en ny regjering som kan komme til å sette både landbruket og kommuneorganisering på prøve. På samme tid konkurrerer Gloppen med hundrevis av andre distriktskommuner rundt omkring i landet på å gjøre seg attraktive for tilflyttere og jobbskapere. Vi er i en brytningstid.

Det er i et slikt perspektiv at jeg er veldig opptatt av at vi må prøve å skille oss mer ut og å ta "skjeen i egen hånd". For meg er de magiske ordene "endring", "nyskaping" og "innovasjon". Endring gir energi. Innovasjon skaper liv.

Ifølge boken "The Innovator's DNA" (Christensen, Dyer & Gregersen) er innovative personer noen som systematisk engasjerer seg i å stille spørsmål, observere, utvikle nettverk, og ha eksperimenterende adferd for å skape nye ideer. Dette er personer som ønsker å skape forandring i forhold til dagens situasjon, og som tar smarte risker for å få dette til.

Christensen, Dyer & Gregersen fastslår videre at det er minst innovasjon i utpregede kollektivistiske kulturer. Den største barrieren på veien til endring, nyskaping og innovasjon kan dermed være kultur.

Nylig har Telemarksforskning, Menon og SINTEF utarbeidet en rapport på oppdrag fra Distriktssenteret kalt "Suksessrike distriktskommuner". Med begrepet "suksessrik" har forskerne lagt forståelsen befolkningsvekst, innovasjon og positiv næringsutvikling til grunn. I studien er 15 distriktskommuner lagt under lupen og analysert ut i fra en modell for identifisering og endring av organisasjonskultur (Cameron & Quinn). Denne kulturmodellen skiller mellom fire kulturtyper: klan, ad hoc, marked og hierarki.

Analysen viser at det er kulturtrekket "klan" som er dominerende. Det som karakteriserer en klankultur er at det er et vennlig arbeidssted der folk deler mye av seg selv. Det er som en utvidet familie. Lederne blir sett på som mentorer, kanskje også som foreldrefigurer. Organisasjonen holdes sammen av lojalitet eller tradisjon, og vektlegger moral, samsvar og den langsiktige gevinsten av personalutvikling. Suksess blir definert gjennom sensibilitet overfor kunden/innbyggerne og det å være opptatt av folk. Teamarbeid, deltakelse og konsensus verdsettes. En god klankultur har sterkt samhold og god informasjonsflyt der miljøene er koordinerte og handlingsrettede.


Distriktssenterrapporten har identifisert fire suksessegenskaper:

·       klare roller og stedlig utviklingskultur - man innehar en positiv og offensiv utviklingskultur med vekt på tilpasning og fleksibilitet

·       det handler bare delvis om næringsstruktur - det er en klar bevissthet om at det er befolkningen som skaper stedets puls, ikke maskiner og nye produkter

·        smådriftsfordeler - det er kort vei mellom ideer og beslutninger

·        ildsjeler med personlig initiativ og forandringskraft skaper utvikling

En kultur som oppmuntrer til endring, nyskaping og innovasjon vil dermed kunne gi et godt utgangspunkt for fremtiden i en distriktskommune. Tilsvarende kan man ha en betydelig utfordring dersom kulturen ikke er så opptatt av å stimulere til endring, nyskaping og innovasjon. Er man skikkelig uheldig kan man - ved å utfordre en slik "ikke-innovativ" kultur - risikere sosial utstøting. Dermed blir kulturens verdier og egenskaper svært viktige. Den kjente strategiprofessoren Peter Drucker har oppsummert denne utfordringen slik: "culture eats strategy for breakfast".

Så det store spørsmålet blir da: har gloppensamfunnet en kultur som stimulerer til endring, nyskaping og innovasjon?

Egentlig så tror jeg at Gloppen ikke er særlig bedre eller dårligere enn andre distriktskommuner; de står godt plassert midt i den "grå massen" - ikke ulikt andre kommuner i Sogn og Fjordane. Jeg er likevel av den oppfatningen at klankulturen er svært sterk i Gloppen. Om noen hadde observert og analysert gloppesamfunnet utenfra ville jeg derfor ikke blitt overrasket dersom man fremhevet dominerende kulturtrekk som innadrettethet, et sterkt forsvar for og stolthet av det bestående, en utstrakt skepsis til nye perspektiver og uro for hva fremtiden vil bringe. "Slik har vi alltid gjort det her og det ønsker vi å fortsette med". Jeg har forresten selv hørt sagt - riktignok med en viss ironi - at man ikke er meningsberettiget dersom ikke familien din har levd i Gloppen i minst to generasjoner.

Dersom jeg skal sette det på spissen tør jeg våge den påstanden at gloppensamfunnet i liten grad er orientert mot endring, nyskaping og innovasjon; det er bare å se på Stryn, det, så får man frem kontrastene.

Jeg har likevel tro på at vi kan gjøre noe med det.  Det første steget er å erkjenne situasjonen. Dernest kreves det endringsvilje og utholdenhet.

Min drøm er å få en mer åpen, utadrettet og endringsvillig kultur i Gloppen. Dette vil være en kultur som stimulerer til kreativitet og eksperimenterende prosesser. Det er en kultur som verdsetter mot, annerledeshet og kulturelt mangfold. Det er en kultur som anerkjenner og verdsetter folks unike kompetanse, og som har stor toleranse for nye perspektiver.  Det er en kultur som ikke nører opp under frykt for fremtiden, men som har en positiv innstilling til at det skjer noe nytt.  Det er en kultur der folk heier på dem som vil utfordre og skape noe, og gleder seg over dem som lykkes. Og sist, men ikke minst er det en kultur som stimulerer unge og tilflyttere til å være synlige, fremoverlente og uredde både i samfunnsdebatten og i utvikling av nye bedrifter og forretningskonsepter.