Selv om kommersiell fiskeoppdrett i Norge startet på
1970-tallet vil det i 2016 være et slags jubileum for mange i
oppdrettsnæringen. Det er nemlig 30 år siden myndighetene første gang tok
betalt for oppdrettskonsesjoner; i 1986 var det mange håpefulle gründere som bokstavelig
talt kastet seg ut på dypt vann og satset gård og grunn for å drive med oppdrett
av laks og ørret.
Oppdrettsnæringen har siden den gang hatt en eventyrlig
vekst. I 2005 ble det eksportert ørret og laks for i underkant av 20 milliarder
kroner, og i 2014 var denne verdien økt til 46 milliarder kroner.
Skal vi tro på prognosemakerne vil veksten bare fortsette.
SINTEF gjorde i 2012 en analyse av verdiskapingspotensialet
innenfor de marine næringene. De slo da fast at oppdrett av ørret og laks – som
ville være den viktigste vekstdriveren - kunne oppnå en eksportverdi på hele
119 milliarder kroner i 2030 og 238 milliarder kroner i 2050.
Nylig publiserte konsulentselskapet McKinsey en rapport hvor
de spår at Bergen vil bli en av verdens rikeste byer(!). Ifølge McKinsey er bærebjelkene
for denne rikdommen olje, vannkraft og de marine næringene. Daværende
byrådsleder Martin Smith-Sivertsen i Bergen fastslo i en kommentar til
rapporten at Bergen allerede var verdensledende innen sjømat, men understreket
likefullt at vi «ikke må hvile på laurbærene, det gjelder å satse».
Denne oppfatningen styrkes av at oppdrettsgiganter som
Marine Harvest, Lerøy Seafood og Grieg Seafood har sine hovedkontorer i Bergen.
Det samme gjelder for fôrselskapet EWOS, som nylig ble kjøpt av et av USAs største
familieeide selskaper, Cargill, for 12 milliarder kroner. Inntrykket blir
ytterligere forsterket av at EY (Ernst & Young), et av verdens største
rådgivningselskaper, har sitt internasjonale kompetansesenter for oppdrett og
havbruk nettopp i Bergen.
Ute blant bransjeaktørene jobbes det hardt for å posisjonere
seg for videre vekst, og det er mange spennende konsepter på gang – alt fra
store oljerigglignende merdkonstruksjoner flytende langt til havs, til ulike
løsninger for lukkede eller landbaserte oppdrettsanlegg.
De største utfordringene for videre vekst knytter seg til
kapital og risiko.
I forbindelse med siste konsesjonsutdelingsrunde i 2014 ble for
eksempel 15 nye grønne oppdrettskonsesjoner omsatt for om lag 60 millioner
kroner stykket. Det gjøres også mange tunge finansielle løft blant
settefiskprodusentene; Osland
Havbruk i Høyanger har for eksempel besluttet å investere 50 millioner kroner i
nytt settefiskanlegg, og i Dalsfjorden i Volda kommune investerte Marine
Harvest nylig hele 235 millioner kroner i et topp moderne resirkuleringsanlegg for
settefisk. Vi vet dessuten at det foregår mange spennende, men finansielt
krevende, prosjekter på hvordan man skal klare å løse lakselusproblematikken.
Oppdrettsnæringen blir altså mer kapitalintensiv,
teknologisk avansert og kompetansekrevende. Denne utviklingen kommer til å
fortsette, og kravene vil øke på mange fronter; ikke bare skal man beherske
biologien og møte strenge miljøkrav, man må også drive kostnadseffektivt og sikre
at kapitaleierne får sitt.
For dem som planlegger å satse er én ting er sikkert; Sogn
og Fjordane er svært godt posisjonert. De som evner å tilpasse seg vekst, hyppige
endringer og samtidig har riktig kompetanse, finansiell beredskap og god risikohåndteringsevne
blir fremtidens vinnere i den blå åkeren.
