Taktskifte i den blå åkeren

Selv om kommersiell fiskeoppdrett i Norge startet på 1970-tallet vil det i 2016 være et slags jubileum for mange i oppdrettsnæringen. Det er nemlig 30 år siden myndighetene første gang tok betalt for oppdrettskonsesjoner; i 1986 var det mange håpefulle gründere som bokstavelig talt kastet seg ut på dypt vann og satset gård og grunn for å drive med oppdrett av laks og ørret.

Oppdrettsnæringen har siden den gang hatt en eventyrlig vekst. I 2005 ble det eksportert ørret og laks for i underkant av 20 milliarder kroner, og i 2014 var denne verdien økt til 46 milliarder kroner. 

Skal vi tro på prognosemakerne vil veksten bare fortsette.

SINTEF gjorde i 2012 en analyse av verdiskapingspotensialet innenfor de marine næringene. De slo da fast at oppdrett av ørret og laks – som ville være den viktigste vekstdriveren - kunne oppnå en eksportverdi på hele 119 milliarder kroner i 2030 og 238 milliarder kroner i 2050.

Nylig publiserte konsulentselskapet McKinsey en rapport hvor de spår at Bergen vil bli en av verdens rikeste byer(!). Ifølge McKinsey er bærebjelkene for denne rikdommen olje, vannkraft og de marine næringene. Daværende byrådsleder Martin Smith-Sivertsen i Bergen fastslo i en kommentar til rapporten at Bergen allerede var verdensledende innen sjømat, men understreket likefullt at vi «ikke må hvile på laurbærene, det gjelder å satse».

Denne oppfatningen styrkes av at oppdrettsgiganter som Marine Harvest, Lerøy Seafood og Grieg Seafood har sine hovedkontorer i Bergen. Det samme gjelder for fôrselskapet EWOS, som nylig ble kjøpt av et av USAs største familieeide selskaper, Cargill, for 12 milliarder kroner. Inntrykket blir ytterligere forsterket av at EY (Ernst & Young), et av verdens største rådgivningselskaper, har sitt internasjonale kompetansesenter for oppdrett og havbruk nettopp i Bergen.

Ute blant bransjeaktørene jobbes det hardt for å posisjonere seg for videre vekst, og det er mange spennende konsepter på gang – alt fra store oljerigglignende merdkonstruksjoner flytende langt til havs, til ulike løsninger for lukkede eller landbaserte oppdrettsanlegg.

De største utfordringene for videre vekst knytter seg til kapital og risiko.

I forbindelse med siste konsesjonsutdelingsrunde i 2014 ble for eksempel 15 nye grønne oppdrettskonsesjoner omsatt for om lag 60 millioner kroner stykket. Det gjøres også mange tunge finansielle løft blant settefiskprodusentene; Osland Havbruk i Høyanger har for eksempel besluttet å investere 50 millioner kroner i nytt settefiskanlegg, og i Dalsfjorden i Volda kommune investerte Marine Harvest nylig hele 235 millioner kroner i et topp moderne resirkuleringsanlegg for settefisk. Vi vet dessuten at det foregår mange spennende, men finansielt krevende, prosjekter på hvordan man skal klare å løse lakselusproblematikken.

Oppdrettsnæringen blir altså mer kapitalintensiv, teknologisk avansert og kompetansekrevende. Denne utviklingen kommer til å fortsette, og kravene vil øke på mange fronter; ikke bare skal man beherske biologien og møte strenge miljøkrav, man må også drive kostnadseffektivt og sikre at kapitaleierne får sitt.

For dem som planlegger å satse er én ting er sikkert; Sogn og Fjordane er svært godt posisjonert. De som evner å tilpasse seg vekst, hyppige endringer og samtidig har riktig kompetanse, finansiell beredskap og god risikohåndteringsevne blir fremtidens vinnere i den blå åkeren.