Kommunesammenslåing, næringsliv, krig, fred, religion og sånn....

Jeg ser at det i debatten om kommunesammenslåing mellom Gloppen og Eid etterlyses klargjøring av hva kommunen gjør/ikke gjør for næringslivet. Til det har jeg lyst til å si at den viktigste rollen til kommunen er samfunnsutvikler- og tilretteleggerrollen for kompetansearbeidsplasser. Sånn sett er hverken økt eiendomsbeskatning på næringslivet eller reinvestering av kraftverdier utelukkende begrunnet med avkastning, slik rådmannen har tatt til orde for med nullalternativet, noe god eller gjennomtenkt løsning.

 

I Hyen er infrastrukturen rundt Brødrene Aa svært viktig. Og da mener jeg både trygg og god fylkesvei 615, svømmehall med vann i bassenget, opprustet barneskole, regulerte byggefelt og velfungerende internett. Dette er avgjørende for å trekke til seg ny og kompetent arbeidskraft. Men det koster mye penger og krever politisk vilje.

 

Før kommunevalget i 2015 var det mange politikere som valfartet til Hyen og Brødrene Aa. På spørsmål om hvilke behov bedriften hadde svarte Tor Øyvin Aa at de trengte "vann i badebassenget". Han tenkte på trivsel og gode bo-vilkår, både for oss andre som bor i Hyen og for sine ansatte. Dette er kanskje en liten sak for Gloppen kommune, men en stor sak for en hjørnesteinsbedrift i Hyen. På et knapt år har lite skjedd.

 

Personlig er jeg mye mer opptatt av fylkesvei 615 fra Hyen til Storebru enn bro fra Anda til Lote. Siden 615 er en fylkesvei og ikke en riksvei er det avgjørende at vi blir hørt på fylkestinget. Mitt inntrykk er at Gloppen har svakere allianser og politisk tyngde i fylkespolitikken enn man liker å snakke om. Jeg tror ikke dette løses enkelt med alenegang og samarbeidsavtaler.

 

Til de store infrastrukturløftene trenger vi både riktig kompetanse, sterke politiske allianser og økonomisk drahjelp. En større kommune i midtre Nordfjord vil gi større næringspolitisk slagkraft og sikre et bredere fagmiljø for samfunnsutvikling.

 

Sånn sett kan broen Anda-Lote være et symbol på hva en større kommune kan bidra med som bo- og arbeidsområde. Men selv om jeg mener det er viktig og riktig med bro blir det feil å ha et ensidig fokus på den. Å la broens skjebne være avgjørende for kommunesammenslåingen er etter min oppfatning for lettvint. Kommunen blir så mye mer enn det.

 

Jeg mener altså at den viktigste oppgaven kommunen gjør for næringslivet er å være samfunnsutvikler og tilrettelegger for at bedriftene kan få tak i kompetente og dyktige medarbeidere som trives og lever et godt liv i Nordfjord. Det betyr at kommunen lytter på næringslivets behov, og ikke gir det unødvendige konkurranseulemper. I Hyen blir dette satt på spissen av Brødrene Aa med sine 120 ansatte - mange av dem utlendinger som vi svært gjerne ønsker å integrere og bosette i lokalsamfunnet - og alle ringvirkningene det representerer.

 

Til syvende og sist er det jo et blomstrende og konkurransedyktig næringsliv som sikrer kommunen sine inntekter til å finansiere tjenestetilbudet. Derfor er en større og mer slagkraftig kommune i Nordfjord viktig for næringslivet.

Løvetenner, innovasjon og fremtidens muligheter

I fjor sommer la vi ny asfalt rundt huset. Fascinerende nok klarte enkelte løvetannblomster å bryte igjennom asfalten ganske fort. Dette fikk meg til å tenke på løvetannbarn.

Begrepet «løvetannbarn» er et sosialfaglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold. Fortellingen om løvetannbarn er en historie om utsatte barn som klarer seg - mot alle odds.

I boken sin «David og Goliat – underdogs, tapere og kunsten å nedlegge kjemper» prøver forfatteren Malcolm Gladwell å forklare hvordan mennesker med særlige utfordringer likevel blir vinnere. Han har studert og analysert både advokater, kreftforskere, rettighetsforkjempere og idrettstrenere som har startet livet med «minusfortegn». Dette er spennende lesning.

I sin analyse peker Gladwell på at «underdogene» faktisk innehar mange av de samme egenskapene som innovative mennesker.

Gladwell hevder at den viktigste egenskapen hos innovatørene er at de er «umedgjørlige» og at de har vilje til å ta sosial risiko som kan gjøre seg upopulære. De bryter konvensjoner og opptrer «disruptivt». De med en vanskelig bakgrunn kan bygge slike ferdigheter tidlig.

Dette bringer meg videre til begrepet «disruptiv innovasjon». En disruptiv innovasjon er en nyskapning som forstyrrer markedet ved å gjøre en eksisterende forretningsmodell irrelevant. Begrepet brukes for å beskrive innovasjoner som forbedrer et produkt eller en tjeneste på en måte som markedet ikke forventer. Den disruptive innovasjonen vil som regel være enklere, billigere og mer praktisk enn de etablerte produktene i de tradisjonelle markedene.

En som passer godt til karakteristikkene «løvetannbarn», «umedgjørlig» og «disruptiv innovatør» er Apple-gründer og tidligere toppsjef, Steve Jobs.

Steve Jobs sin oppvekst i California var ikke akkurat A4. Hans biologiske far var yngste barn av en muslimsk familie som hadde emigrert fra Syria, og hans biologiske mor kom fra en katolsk familie av tysk herkomst. Foreldrene var ikke gift da han ble født, og den sosiale skammen et slikt svangerskap medførte gjorde at de adopterte bort det nyfødte barnet. Adoptivforeldrene gav ham en god oppvekst med mye hjertevarme og omsorg. Steve vokste opp til å bli en viljesterk, sta og veltalende fyr som ofte kom i trøbbel. Han endte da også opp med å droppe ut fra college. I 1976 – for 40 år siden - etablerte han Apple Computer sammen med Steve Wozniak.

Steve Jobs var hvileløs og kompromissløs i sin jakt etter det perfekte produkt og den ultimate kundeopplevelsen. Dette idealet vek han ikke en tomme fra – noe som også gav ham mange uvenner. I hans verden var det kun to typer mennesker – «genier» og «idioter». Kompromissløsheten hans gjorde at han fikk sparken fra Apple i 1985.

Men nettopp fordi Jobs var som han var gav han aldri opp når han fant noe han trodde på, og det førte til at han lyktes med å etablere animasjonsfilmselskapet Pixar (kjent for «Toy Story»-filmene) og dataselskapet NeXT. Ironisk nok kjøpte Apple senere opp NeXT og gjorde Steve Jobs til toppsjef i 1997. Derfra og frem til sin død i 2011 var Steve Jobs sentral i å snu Apple fra å være konkurskandidat til å bli verdens mest verdifulle og innovative selskap.

Den digitale utviklingen går hurtigere enn noensinne og det er krevende å henge med. En av de bransjene som opplever dette sterkest er mediabransjen. Nylig hevdet florøværing og redaktør i Bergens Tidende Øyulf Hjertenes at Sogn og Fjordane sitt mest spennende media i 2020 ennå ikke er laget.

Er det forresten noen som har skjønt hvorfor det grovkornede databyggespillet Minecraft er blitt så populært? Både LEGO og Microsoft mener å ha skjønt det – Microsoft har kjøpt den svenske utvikleren av Minecraft, Mojang, for 2,5 milliarder dollar og LEGO har inngått et strategisk samarbeid med om egen Minecraft-LEGO.

Eller hva med Youtube-fenomenet Prebz Og Dennis her hjemme? Disse to karene er superstjerner på nettet og lever godt av webcasts fra gutterommet der de kaster ostepop på hverandre og gjør tullete stunts. De har sågar fått eget management som styrer deres kommersielle avtaler og liveopptredener på kjøpesentre rundt om i landet. Ifølge Øyulf Hjertenes har disse to karene flere følgere enn hans egen avis. 

Sønnen min på 10 år og kompisene hans elsker både Minecraft og Prebz Og Dennis.

I ledeteksten til Apple sin legendariske «Think different»-kampanje fra 1997 er det - ikke overraskende - en lovprising til «the crazy ones». Den oppsummerer budskapet mitt:

«Here’s to the crazy ones. The Misfits. The Rebels. The troublemakers. The round pegs in the square holes. The ones who see things differently. They’re not fond of rules. And they have no respect for the status quo. You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can’t do is ignore them. Because the change things. They push the human race forward. And while some may see them as the crazy ones, we see genius. Because the people who are the crazy enough to think the can change the world are the ones who do.”

Jeg tror at Sogn og Fjordane med sin topografi, spredte bosetning og IT-infrastruktur kan være et flott laboratorium for å utvikle ny disruptiv teknologi. Jeg vil derfor slå et slag for «raringene» rundt oss. Dem må vi inkludere og la få blomstre.  Det er disse som driver verden fremover og med dem åpner det seg nye og spennende muligheter for oss andre også.