Du går aldri alene

Det er to ting Gerry & the Pacemakers og Liverpool Football Club har til felles; opphavet fra Merseyside og sangen “You’ll Never Walk Alone”. Gerry & the Pacemakers fikk en stor hit med den i 1963, og den er blitt en del av Liverpool Football Clubs identitet. Sangen ble opprinnelig laget til en musikal i 1945. Med budskapet om håp, tro og at man ikke skal gi opp, ble den etterhvert også populær i mange engelskpråklige kirkesamfunn og havnet i flere salmebøker.

Liverpools supportere stemmer vanligvis i sangen på slutten av kampene, både når laget ligger an til å vinne kamper og når det er som svartest. Jeg husker godt at jeg ble rørt til tårer under den TV-sendte Champions League-finalen i Istanbul i 2005, da jeg hørte da supporterne sang “You’ll Never Walk Alone” av full hals etter at Liverpool hadde snudd 0-3 til 3-3 og deretter vant på straffespark mot AC Milan.

Liverpool Football Club er en av verdens mest kjente fotballklubber og har en lang og dramatisk historie; de er en av de mestvinnende klubbene i den engelske serien med 18 seriemesterskap og har vunnet den gjeveste av europacupene; Serievinnercupen/Champions League, hele 5 ganger.

Klubben har også opplevd to av de svarteste hendelsene i fotballhistorien; den første var Heyseltragedien i 1985 der britiske hooligans og Liverpool-sympatisører startet opptøyer – like før europacupfinalen mellom Liverpool og italienske Juventus. 39 italienske og belgiske supportere ble drept. Kampen ble utrolig nok ble fullført (!) og Juventus vant 1-0; fotballhistoriens skammeligste øyeblikk.

Det andre var katastrofen på Hillsborough Stadium i Sheffield i 1989 der 96 Liverpool-fans ble klemt i hel da man mistet kontrollen med hvor mange som skulle komme inn på en FA-cupcamp mot Nottingham Forest. “You’ll Never Walk Alone” hadde en sentral plass da de døde ble hedret.

Ordene “You’ll Never Walk Alone” henger også over Shankly Gate på hjemmebanen Anfield Road i Liverpool.

Shankly Gate er oppkalt etter den legendariske skotske manageren Bill Shankly. Shankly var manager for Liverpool i perioden 1959 til 1974. Han fikk klubben opp fra 2.divisjon, vant serien tre ganger, FA-cupen to ganger og UEFA-cupen en gang.

Bill Shanklys filosofi var tuftet på at kun det beste var godt nok, han krevde 100% lojalitet og forlangte hardt arbeid fra alle rundt seg. Han utviklet også five-a-side-konseptet etter “pass and move”-prinsippet; ballen skulle gå, spillerne skulle være i bevegelse og man skulle alltid hjelpe sine medspillere.

Et annet sentralt element i hans tankesett var at klubben var til for supporterne; han følte han skuffet supporterne når laget ikke presterte og var svært bevisst på å ha en trofast tilhengerskare for laget.

Bill Shankly skal en gang ha sagt: “Den troen jeg tror på er egentlig ikke politikk. Det er en måte å leve på, det er menneskeheten. Den eneste måten å leve på for å bli lykkelig er at alle jobber for hverandre og hjelper hverandre”.

Da Shankly avsluttet sin karriere i Liverpool videreførte assistentene Bob Paisley, Joe Fagan og Ronnie Moran Shanklys tanker; “maskinlaget” Liverpool var nærmest uovervinnelige i andre halvdel av 70-årene og første halvdel av 80-årene.

Men fra 1985 ut utover har knapt Liverpool vært i nærheten av de prestasjonene fra Shankly-æraen. Det er nok flere grunner til det, men jeg tror at den viktigste er at lidenskapen til spillet og lojaliteten til laget har skilt lag. Man har mistet sjelen sin, på sett og vis.

Det har etter min mening skjedd et “kollektivt sammenbrudd” i fotballen; man er forført av alle pengene som er blitt sprøytet inn. Nå er det kun underholdning og individuell prestisje som teller. Mitt inntrykk er at mange spillere setter seg selv foran laget; får man ikke nok lønn eller tilstrekkelige utviklingsmuligheter går man til dem som betaler mer. Å vise lidenskap og lojalitet til et lag ved å gjøre den “ultimate handlingen”; å kysse klubbemblemet, gjør man nå kun fordi det er blitt en del av underholdningspakken - ikke fordi man mener det.

Å late som du vil “dø” for laget for så å stikke bare man får mye nok i lønningsposen et annet sted blir sett på som et svik for supporterne; de er jo de viktigste bærerne av klubbens sjel. Det forstod Bill Shankly. Det oppsummerte han også med berømte ordene "Football is not a matter of life and death...it's more important than that."

Jeg har et bittelite håp om at personligheter som Manchester United's Alex Ferguson og Arsenal's Arséne Wenger med sin karakterstyrke og utholdenhet kan bidra til å peke ut kursen for fotballen, men jeg er sannelig ikke sikker.

I dag er fotballen på ville veier. Vi må få sjelen tilbake!