Hyen midt i verden

I 2003 ble livet mitt snudd på hodet. Da forlot jeg en trygg og god revisortilværelse i Bergen til fordel for en nyopprettet lederjobb på Sandane. Etter 13 år i Hyen og Gloppen har jeg slått rot her. Her vil jeg leve og her vil jeg at mine barn skal vokse opp. Jeg har sågar laget min egen eksistensielle visjon; «Hyen midt i verden», der målet er å leve et fritt og annerledes liv utenfor allfarvei og samtidig ha kort vei til verden via skikkelig internett, trygge fartsårer og godt flytilbud.

Selv om jeg er innflytter fra Bergen bodde jeg mine syv første leveår i Florø. Jeg flyttet derfra i 1977 til et boligfelt i Fjell kommune på Sotra - bare 20 minutters kjøretur unna Bergen sentrum.  I 1977 var Flora og Fjell omtrent like store kommuner i folketall, med henholdsvis 8.942 og 8.823 innbyggere. Etter at Sotrabroen ble bygget i 1971 har Fjell kommune i en årrekke vært en av landets fremste vekstkommuner.  I 2016 har kommunen vokst til 24.870 innbyggere, kommunen er vert for oljebasen på Ågotnes, og man er i god gang med både å realisere både en ny «strileby» på Straume og en ny bro til Bergen. Likefullt er Fjell kommune i prosess om å slå seg sammen med nabokommunene Sund og Øygarden.

Nå foreligger intensjonsavtalen mellom Gloppen og Eid om å slå seg sammen for å etablere «Nordfjord kommune». Det er både spennende og skummelt. Jeg tror at det kan være nyttig å ta en titt på befolkningsstatistikkene for å få forstå dette bedre.

Ifølge SSB har Norges befolkning i perioden 1976 til 2016 økt fra 4.017.101 til 5.213.985 innbyggere. Dette er en økning på 1.196.884 mennesker (+ 30 %) på 40 år. I samme periode vokste innbyggertallet i Sogn og Fjordane fra 103.117 til 109.530 - en økning på 6.413 mennesker (+ 6 %), eller kun 0,5 % av landets samlede folkevekst. Til sammenligning vokste Hordaland fylke fra 386.669 til 516.497 innbyggere; en vekst på 129.828 mennesker (+34 %), og bykommunene Bergen og Oslo har vokst med henholdsvis 30 % og 42 %, samlet 259 165 mennesker.

Gloppen kommune har gått fra 6.025 innbyggere i 1976 til 5.784 innbyggere i 2016, altså en reduksjon på 241 innbyggere (-4 %). Dette betyr at Gloppen kommune har hatt en dårlig befolkningsutvikling de 40 siste årene – både i faktisk og relativ forstand.

I min tid som tilflytter i Sogn og Fjordane - fra 2003 frem til i dag - har Sogn og Fjordane fylke vokst med 2.256 mennesker. Innbyggertallet i Gloppen kommune har i denne perioden vokst med 45 personer. Til sammenligning har Hordaland vokst med 74.837 mennesker, og Norge samlet sett har vokst med 661.733 personer. Dette betyr at over halvparten av folkeveksten i Norge de 40 siste årene har skjedd etter 2003, og at det er kommet 659.477 fremtidige velgere utenfor Sogn og Fjordane siden 2003. En annen måte å illustrere dette på er at det i løpet av de 13 siste årene har kommet 6 nye fylker med Sogn og Fjordane sitt folketall, eller 114 nye kommuner med Gloppen sitt folketall!

Kjøttvekten mellom by og land er dermed skjevere enn noensinne. En større og større andel av skattebetalerne bor i sentrale strøk og de ønsker «valuta» for skatten de betaler på lik linje med oss som bor i distriktene. Vi kan like det eller ikke, men utviklingen de siste 40 årene har ikke styrket distriktenes posisjon – på tross av at mye av verdiskapingen har funnet sted nettopp i distriktene.  Og det blir ikke bedre. Fremskrivningene til SSB estimerer folketallet i 2040 til å være 6.324.000 mennesker  (+1.110.015 sammenlignet med 2016), der 829.000  bor i Oslo (+170.610), 645.000 (+128.503) i Hordaland, mens det bare bor 119.000 (+9.470) i Sogn og Fjordane.

Tallenes tale er knallhard - dette er en skikkelig «brennende plattform»!

Jeg er derfor tilbøyelig til å tro at vi som bor i distriktene aldri har vært mer avhengige av storsamfunnets «velvilje» enn nå.  Jeg synes ikke denne tematikken har hatt så mye fokus i den lokale kommunereformdebatten, som har i stor grad har dreiet seg om motstand mot det uavklarte inntektssystemet og mot selve prosessen. Selv om jeg har stor sympati for denne problematiseringen tror jeg dessverre det er en avsporing. For endringene kommer uansett. Det er bare snakk om tempo. Jeg velger derfor heller å se på kommunereformen som en manifestasjon av en langt fremskreden samfunnsutvikling som ikke lar seg stoppe. Reformen er like mye et skifte av «mindset» som en faktisk strukturell endring. Sånn sett tror jeg at et valg om alenegang for en liten distriktskommune gir et svært negativt signal rett og slett fordi det ikke virker fremtidsrettet sett med storsamfunnets øyne.

Med dette bakteppet har jeg lyst til å kommentere intensjonsavtalen mellom Gloppen og Eid:

• For oss i Hyen blir den geografiske avstanden til kommunesenteret uforandret.
• Hyen vil alltid være en utkant som har behov for hjelp til store infrastrukturløft. For å sikre bosetting, skole, næringsliv og et attraktivt arbeidsmarked er det avgjørende med oppgradert og trygg fylkesvei 615 mot Sunnfjord, bro over Nordfjorden og skikkelig bredbånd. Dette er dyrt og vi trenger storsamfunnets hjelp. Jeg tror at en større kommune vil ha mer politisk gjennomslagskraft enn et interkommunalt samarbeid.
• En større kommune vil gjøre Hyen bedre rustet til å møte uunngåelige samfunnsendringer. Jeg tror ikke at vi kan oppnå noe bedre ved å «vente og se». Heller tvert i mot. Intensjonsavtalen har allerede skapt en dynamikk som vil åpne for nye og uforutsette konstellasjoner dersom avtalen ryker. Siden jeg er usikker på Gloppens øvrige allianser tror jeg at det vil være dårlig nytt for Hyen dersom det ikke blir kommunesammenslåing med Eid.
• Nåløyet for å komme inn i kommunestyret blir trangere. Jeg ser ikke på det som noe problem – rett og slett fordi jeg tror at dette vil føre til at de som virkelig ønsker å gjøre en forskjell i politikken vil jobbe hardere for det. Dette vil gi oss dyktigere og mer engasjerte politikere. Også fra Hyen.
• «Nordfjord kommune» vil få 12.000 innbyggere. Objektivt sett er ikke dette noen stor kommune, men man skal ikke undervurdere symbolikken. Dette er en revolusjon – både i Nordfjord og i Sogn og Fjordane! Å ofre noe for å oppnå noe annet vekker sympati på en helt annen måte enn å fremstille seg selv som et offer som blir presset av overmakten. Dersom vi skal kreve statlige arbeidsplasser og offentlige overføringer til bro, bedre vei og bredbånd tjener vi på å bygge goodwill først – ikke etterpå.
• Klimaet for å bygge noe større og mer slagkraftig i Nordfjord som en motsats til sentraliseringen har aldri vært bedre. Vi har nå en ypperlig mulighet til å vise mot og lederskap og ta et aktivt grep om vår egen fremtid. Det er mye mer motiverende enn å jobbe mot noe.

Personlig har jeg lenge ønsket meg en løsning med Sunnfjord, men jeg erkjenner at politikk er det «muliges kunst». Når forhandlingsresultatet nå foreligger er jeg likevel imponert. Jeg kommer derfor til å stemme et klart «JA» til en kommunesammenslåing mellom Gloppen og Eid og nye «Nordfjord kommune».  Tanken om en større kommune gir meg energi, lyst og forsterket tro på visjonen «Hyen midt i verden»!

Den brennende plattformen

Nylig overvar jeg et spennende foredrag med VG-redaktør Torry Pedersen der han fortalte om sin lederhverdag i en svært omskiftelig og krevende tid i Norges mest solgte avis.

Pedersen fortalte at VG har gått fra å selge 390.000 aviser daglig i 2003 til å selge om lag 140.000 papiraviser daglig i 2015, noe som betyr at VG har mistet 70 % av sitt tradisjonelle inntektsgrunnlag i løpet av 12 år. Han fortalte at VG hadde fulgt utviklingen i papiravissalget nøye, analysert årsakene til salgssvikten, vurdert fremtidsmulighetene og implementert strategiske beslutninger ut i fra dette. VG hadde etablert sin «brennende plattform» og handlet ut i fra det.

Uttrykket «brennende plattform» har sin opprinnelse fra den tragiske brannkatastrofen på Piper Alpha-plattformen i Nordsjøen i 1988 som kostet 165 mennesker livet.  61 mennesker overlevde. I ettertid er det blitt fortalt at de overlevende fra ulykken ble stilt overfor to valg - enten å bli værende om bord og håpe på at brannen ble slukket eller å hoppe i den iskalde Nordsjøen. De fleste av dem som overlevde hoppet på havet.

«Brennende plattform»-begrepet er knyttet til arbeid med endringsprosesser og omstillinger.  En av de mest toneangivende innenfor endringsledelse er Harvardprofessor John P. Kotter. I boken sin «Leading change» har han utviklet et åtte-trinns rammeverk for hvordan man kan gjennomføre og lykkes med varige endringer:

1. Etablér en forestilling om at situasjonen er alvorlig og at det haster («sense of urgency»)
2. Skap en veiledende koalisjon (etablér et samarbeidende team med autoritet og tyngde)
3. Utvikle en visjon og en strategi for å gi endringen retning («dit skal vi»)
4. Kommunisér visjonen, etterlev den og vær rollemodell («walk the talk»)
5. Gi makt og innflytelse til bredt anlagte handlinger i tråd med visjonen og ta bort hindringer
6. Skap seire på kort sikt («quick wins») og fremhev menneskene som bidrar til dette
7. Forsterk seirene og skap mer endring gjennom nye prosjekter og med nye endringsagenter
8. Forankre nye tilnærminger i kulturen og utvikle en kommunikasjons- og ledelsesform som omfavner endringene

Det første punktet, forestillingen om at situasjonen er alvorlig og at ting haster, er naturligvis svært kritisk. Kotter mener at mange endringsprosesser stopper nettopp her - i «første sving» - på grunn av selvtilfredshet og passivitet, og trekker frem følgende forklaringer:

• Fraværet av en omfattende og synlig krise. Bedriften taper ikke penger, ingen mister jobben, man er ikke truet av konkurs og det er ingen negative nyheter.
• For mye ressurser er tilgjengelig i virksomheten. Det underliggende budskapet er "vi er rike og gjeldfrie, vi er vinnere og må ha gjort noe rett".
• Lave standarder for å prestere. Man fokuserer på egne resultatforbedringer fra år til år heller enn å se på hvordan man utvikler seg i forhold til bransjen over tid. Kulturen i virksomheten er at man "gjør så godt man kan " og er tilfreds med å være "midt på treet".
• Organisatoriske strukturer får medarbeiderne til å ha et for snevert fokus. Eierskap til resultater er ikke delegert ("Det er sjefen som er ansvarlig, ikke jeg").
• Interne målesystemer har fokus på feil måleparametere. Målene som settes er for defensive og for enkle å oppnå. 
• Utilstrekkelig tilbakemelding om egne prestasjoner fra eksterne. Hva sier misfornøyde kunder, sinte aksjonærer eller frustrerte leverandører?
• Det er kultur for å "skyte budbringeren" når dårlige nyheter kommer ("Det er de andre sin feil - vi har ikke gjort noe galt").
• Den menneskelige natur; vi har anlegg for fornektelse når vi blir truet. Vi liker ikke problemer og ønsker å overse dem.
• For mye "fornøyd snakk" fra toppledelsen ("Joda, vi har utfordringer, men se på hva vi har fått til!").
   

Kotter slår fast at en grunnleggende forutsetning for å lykkes med å skape varig endring er at de som blir konfrontert med endringsbehovet forstår hvorfor det haster og tar inn over seg at man må handle.

VG har - foreløpig - evnet å oppdage og møte disse utfordringene. De har klart å endre seg i en digitalisert retning og har dermed forsvart sin posisjon som landets mest leste avis. Men de har ikke råd til å «hvile på laurbærene». De er nødt til å være i bevegelse – hele tiden.

Å stille spørsmål med hvor vi er og hva vi vil – og handle ut ifra det, er vår viktigste overlevelsesegenskap. «Det er ikke den største eller den sterkeste som overlever, men den som er mest tilpasningsdyktig», sa Charles Darwin. Dersom vi ser rundt oss ser vi at endringsprosesser foregår hele tiden; samfunnet forandrer seg i et større og større tempo. Og den utviklingen stopper ikke opp. Hvem hadde for eksempel trodd for noen år siden at verdens største drosjeselskap ikke eier en eneste drosje (Uber), at verdens største tilbyder av overnattinger ikke eier et eneste rom (Airbnb), at verdens mest populære medieplattform ikke selv utarbeider noe innhold (Facebook) eller at verdens største kinofremviser ikke eier en eneste kino (Netflix)?

I 1964 sang Bob Dylan: «Come mothers and fathers. Throughout the land. And don’t criticize. What you can’t understand. Your sons and your daughters. Are beyond your command. Your old road is Rapidly Agin’. Please get out of the new one. If you can’t lend your hand. For the times they are a-changin’”.  Det slår meg at Dylan er mer aktuell enn noensinne.