Familiebedrifter er
viktige på mange måter. De er ofte hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn, de
bidrar til lokal verdiskaping, de er sentrale støttespillere for både for
frivillige organisasjoner og næringsliv forøvrig. De er også viktige
skatteytere. Og sist, men ikke minst, er de viktige for
familieidentiteten.
I slike bedrifter er
det ofte knyttet særlig spenning til er overgangen fra en generasjon til en
annen. Spenningen er ofte relatert til om det er arvinger som er interesserte i
og kompetente til å ta over driften, om hvordan arvingene vil utøve sitt eierskap - og
om de i det hele tatt ønsker å eie.
Generasjonsskifter i
familiebedrifter er også svært aktuelt gitt dagens regler uten arveavgift, og
mange eiere velger å overføre verdiene til neste generasjon, mens «arvelater»
fortsatt skal sitte i førersetet i lang tid fremover. Det er heller ingen
hemmelighet at planleggingsfasen og gjennomføringen av et generasjonsskifte
også kan være en god anledning til å opprette en mest mulig effektiv
selskapsstruktur og en felles plattform for veien videre, og samtidig gi neste
generasjon incentiv til å drive virksomheten mest mulig lønnsomt.
Ifølge en rapport fra
International Institute for Management Development er det statistisk
bevist at generasjonsskifter utgjør den høyeste risikoen med
tanke på å sikre bedriftens kontinuitet: majoriteten av familiebedriftene
lykkes ikke i å håndtere generasjonsskiftene på en tilfredsstillende måte.
Forskning fra Harvard
forsterker dette inntrykket - hele 70 % av alle familiebedrifter feiler før de
når andre generasjon og kun 10 % lykkes i overgangen til tredje
generasjon.
EY har i denne
forbindelse gjort en internasjonal undersøkelse av generasjonsskifter
i familiebedrifter, «In harmony: family business cohesion and profitability».
Undersøkelsen viser at i de tilfellene der det er sterkt samhold - med høy grad
av involvering, åpenhet og samhandling mellom familiemedlemmene - er
sannsynligheten størst for å lykkes med å forberede og gjennomføre
generasjonsskifter. Samhold over tid fører også til økt fokus på å sikre
bedriftens fremtid, og det bidrar i sin tur til lønnsomhet.
EY-undersøkelsen viser
at den største kilden til å mislykkes med generasjonsskifter er at man ikke
klarer å håndtere forventninger mellom generasjonene. Dernest er de viktigste
«showstopperne» manglende åpenhet om hva som skjer i virksomheten, og uklare
prosesser - med tilhørende mangelfull opplæring og forberedelse - for hvordan
neste generasjon skal fases inn.
Når det gjelder
innfasing av neste generasjon trekker undersøkelsen særlig frem to forhold som
viktige:
- man stiller krav til at familiemedlemmer får seg arbeidserfaring utenfor bedriften før de trer inn - man bør helst ha minst 2-5 år utenfor
- man setter generasjonsskiftetemaet høyt på agendaen - både ved at styret i bedriften har stort fokus på dette og at det etableres en egen generasjonsskiftekomité
For familiebedrifter som faktisk har
lykkes i overgangen til tredje og fjerde generasjon viser undersøkelsen at både
bedrift og eierskap har oppnådd en høy grad av modenhet. Da har man innsett
viktigheten av å sikre fremtidige ledere tilstrekkelig og nødvendig opplæring
og forberedelse - og ikke minst gitt dem støtte - slik at de føler seg trygge i
sine fremtidige roller.
Dersom du er opptatt
av å sikre familiebedriften et videre liv i familiens eierskap vil jeg derfor
oppfordre deg til følgende:
- sett generasjonsskifte høyt på agendaen - både i styrerommet og på eiermøter - og planlegg fremover i tid
- sikre åpenhet med høy grad av involvering og samhandling blant familiemedlemmene
- vær tydelig på forventningene til neste generasjon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar