Folket har gitt kommunestyret et svar. Glopparane ønsker
ikke å gifte seg med eidarane. For noen av oss er dette skuffende, for andre er
det glede.
Det jevne resultatet fra avstemmingen er likevel oppsiktsvekkende.
Hvem hadde trodd for et halvt år siden at glopparane med liten margin ville
takke nei til invitasjonen fra Eid? Ikke jeg i hvert fall. Jeg forventet et
massivt nei. Som ihuga ja-mann var det like fullt en stor nedtur å tape på
målstreken. Men jeg har ristet av meg skuffelsen og innser at jeg klarer å leve med dette. Det handler om å tilpasse seg. Min umiddelbare refleksjon er at det siste vi nå skal gjøre er å stoppe opp, slikke våre sår og synes synd på oss selv. Vi er der vi er og vi vet, på sett og vis, hvilke kort vi har fått utdelt.
Men selv om vi nå tilsynelatende har valgt en trygg
løsning med å stå alene skjer det store endringer rundt oss; tenk bare på den
nye Sunnfjordkommunen. Vi skal heller ikke glemme de mange reformene i statlige
etater, eksempelvis i NAV, Politiet og Skatteetaten. Og så har vi selvsagt det «berømte»
inntektssystemet for kommunene. Rammevilkårene forandrer seg - alt utenfor vår
kontroll.
Jeg kan derfor ikke fri meg fra at det svirrer noen
spørsmål rundt i hodet mitt om hva fremtiden bringer for Gloppen. Redaktør
Bjørn Grov i Firda Tidend målbar noen av dem i sin leder 1.juni: «Svaret på måndag var at glopparane vil gå
åleine inn i framtida. Korleis skal det gå eigentleg?
Kven skal ein bygge alliansar når ein har sagt nei til naboane og viktige
institusjonar i Gloppen står under press?». Grov
peker på sentrale utfordringer.
Jeg tror at det første vi nå må gjøre er å akseptere at
hverdagen i Gloppen sakte, men sikkert blir annerledes enn før, og at vi innretter
oss deretter. Det er mulig jeg er litt naiv, men denne erkjennelsen motiverer
meg, og jeg kjenner at dette skaper ny og positiv energi. Jeg er nemlig tilbøyelig til å tro at det
fremover ligger store muligheter for oss, dersom vi velger å gripe dem.
Samtidig er jeg overbevist om at vi ikke har tid å miste - vi må starte med å
bygge «nye» Gloppen fortest mulig. Jeg kribler
derfor i fingrene etter å komme i gang med å utvikle nye og konstruktive
løsninger og relasjoner - både innad i Gloppen, overfor naboene våre og verden for
øvrig – på tvers av politiske partier, frivillige organisasjoner, næringsliv og
folks interesser.
Jeg minnes to ord som ble hyppig brukt i debatten før folkeavstemmingen: «samarbeid» og «allianser». Det er på tide å gjøre dem om til handling. Er det noen som blir med?
