Ifølge Wikipedia kan lidenskap defineres som “...en sterk følelse eller sinnsstemning. Det kan være en mektig erotisk følelse eller glød. Lidenskap kan også vise til en brennende interesse for et spesielt felt eller område. Eksempelvis musikk, idrett, dans eller antikviteter for den saks skyld”.
Jeg har mange lidenskaper – litt for mange, vil noen kanskje hevde. Den som har preget meg mest er musikken. Ikke det at jeg evner å spille et instrument, for det er jeg rimelig talentløs på. Men jeg elsker å lytte på og føle musikken. Jeg liker å kjenne på de stemningene den maner frem og de bildene den skaper. Det blir ekstra spennende når jeg blander inn musikken i de daglige gjøremål; det skapes det spennende unike lydspor; musikken bidrar til å farge livet. Slike “kryssklipp” gjør godt både for musikkopplevelsen og tilstedeværelsen i hverdagen. Og forsterker minnene; “Soundtracks of My Life”. Dette gjør at jeg også får noen ganske alternative musikalske lydspor; for eksempel at en av de viktigste førjulsplatene mine er Pixies’ “Bossanova”.
Søren Kierkegaard skal ha sagt at “Den som ikke har lidenskap, ser aldri det forjettede land, men omkommer i ørkenen”. En klok fyr.
En som drives av sin lidenskap er grunnleggeren av Apple Steve Jobs. I sin søken etter den perfekte brukeropplevelsen stiller han ekstreme krav til kombinasjonen av design, teknologisk nyvinning og enkelhet. Og han er sterk i troen og går sine egne veier. Det kan nesten synes som om han har en hellig overbevisning i det han foretar seg. Jobs og hans Apple-team har gang på gang evnet å skape et inntrykk av teknologisk revolusjon.
Musikkbransjen på internett fikk sin forløsning gjennom iPod og iTunes. De smarte mobiltelefonene fikk et helt nytt liv med iPhone, og den interaktive internettbruken blir videreutviklet med iPad. Etter å ha vært på konkursens rand i 1997 ble Apple nylig verdsatt høyere enn Microsoft. Og mobilgiganten Nokia vakler. Det sies at fremtidens store datateknologikamp vil stå mellom Apple og Google – gamle helter er parkert.
Det er for øvrig The Beatles som egentlig er opphavet til Apple-merkenavnet. De gav nemlig ut mye av musikken sin på sitt eget plateselskap, Apple Records.
I 1965 gav The Beatles ut sitt sjette album “Rubber Soul”. Det er sagt at det var nettopp dette albumet som langt på vei definerte bandet kunstneriske og politisk. “Rubber Soul” markerte et skifte fra kommersielt til kunstnerisk fokus for bandet. Albumet ble i 2003 av musikkmagasinet “Rolling Stone” rangert på 5. plass over magasinets rangering av tidenes 500 album.
Opphavet til tittelen på albumet, “Rubber Soul”, er visstnok at en farget jazzmusiker spottende kalte Mick Jagger “plastic soul”; altså en overfladisk og lidenskapsløs fyr, noe som engasjerte Paul McCartney og John Lennon. Men de tok seg den friheten at de endret “plastic” til “rubber”...
“Sweet dreams are made of this – who am I to disagree?” (“Sweet Dreams”, Eurythmics)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar